Oslo Case Study

Oslos bygde område dekker 15 270 ha, hvor 18,5 % er urbane grøntområder, med 1 % kirkegårder, 14,44 % offentlige åpne områder og 3,1 % parker. Parker er forvaltede grøntområder innenfor bygde sonen. Offentlige åpne områder, også kalt ‘friområder’, er i stor grad urørte grøntområder innenfor bygde sonen som er åpne for publikum. Vi refererer til parker, offentlige åpne områder og kirkegårder som samlet omtales som ‘grøntområder’. Seks prosent av Oslo kommune er ferskvann, med ti hovedelver som renner gjennom det urbane området. Byen ligger ved enden av Oslofjorden, og er omgitt av sjøvann og øyer mot sør, og boreale skoger mot nord og øst (Oslos Europeiske Grønne Hovedstad-søknad 2016). Oslo hadde 624 000 innbyggere i 2013, og befolkningsprognoser indikerer at byen vil ha omtrent 800 000 innbyggere innen 2030 (Oslo kommune, 2015). Nasjonale og kommunale verneområder utgjør nesten 10 % av arealet i Oslo kommune og ligger i det bebygde området, på øyer og i de omkringliggende skogene. Fjorden og skogene, kombinert med byens grønne områder, vannveier og øyer, utgjør en unik blå-grønn infrastruktur som gir flere økosystemtjenester for Oslos befolkning, inkludert verdifulle habitater for biodiversitetsvern i Norge (Soy Massoni et al. 2028).

Mål

Vi tar sikte på å vurdere nøkkelegenskapene og funksjoner til jordsmonnet i Oslos grøntområder, spesielt de som er knyttet til karbonopptak og -lagring og andre regulerende funksjoner i byjord. Formålet er å identifisere indikatorer og protokoller som kan brukes til å overvåke tilstanden til Oslos jordsmonn.

Lokalt fokus

• Klimaendringer og påvirkning av forvaltning på jordhelse

Media